Fortid og sånt

Hei bloggen!

I dag skal vi skrive litt om forholdet mellom fortid, historie og historiebruk. Vi skal bruke spennende eksempler, som Nordisk Front og deres bruk og fremstilling av historie. Vi starter enkelt med et forsøk på å definere historie, fortid og historiebruk. Dette er vide begreper som ikke nødvendigvis har en fast definisjon, men vi forsøker læll.

Historie blir gjerne sett på som samtidens tolkning av fortiden. Det som blir skrevet ned vil for det meste være en subjektiv nedtegnelse av hendelsen(e) som skal beskrives. Det kan derfor anses som en fortelling eller en forestilling. Dette bygger for eksempel museer på. De fleste museum skal jo gi ut fakta og historier om hva som har skjedd i fortiden. De kan dog kun gi ut informasjon om ting de vet om, og på grunn av manglende historier, eller kilder, vil de ikke kunne gi ut den «faktiske» fortiden. Det nærmeste de kan gi er et overblikk eller en fremstilling de selv velger for å kunne selge produktet sitt, i dette tilfellet historiske faktum. Dette er så klart en grov og kort forklaring, men det betyr at ingen kan gi, uansett hvor upartisk man er, en fullført og objektiv forklaring på hva som har skjedd. Minnet er ikke ufeilbarlig!

Historie har en dobbeltbetydning, da det kan enten bety en fiktiv fortelling, eller en historie basert på virkeligheten. For eksempel er myter og sagaer historier som kan ha sin rot i virkeligheten, men de har blitt gjort mer spennende for å dra folk inn i fortellingen. Det kan så klart være andre grunner til at slike sagaer ikke er helt realistiske.

Historie kan også bety studiet av fortid. Det er med andre ord også en vitenskap, som skal forklare hvordan folk levde før, hva som har skjedd og lignende. Innenfor historievitenskapen vil fokuset være på å sette sammen et bilde av historien gjennom arkeologi, skrevne kilder eller å snakke med folk som har gjennomlevd det.

Fortid anses derimot som noe flytende og objektivt. Det som faktisk har skjedd vil være det man anser som fortid, for eksempel at undertegnede spiste en brødskive i går eller at cirka 1,7 millioner russiske soldater døde under første verdenskrig.

For å gjøre det lettere å forklare historiebruk skal vi bruke et eksempel. I dag skal vi bruke Nordisk Front og deres bruk av nordisk og verdenshistorie for å fremme deres egen politiske og ideologiske agenda.

Nordisk Front er en selverklært nasjonalsosialistisk organisasjon som vil ha et samlet Norden. Et lite klikk på deres hjemmeside og man ser hvordan de fremstiller bruddstykker av verdenshistorien for å underbygge egen ideologi. Blant annet fremstiller de konflikter i nordiske land som et resultat av de daværende regimers svakhet, splittelse og korrupsjon uten å ta hensyn til andre bakenforliggende årsaker.

Videre fokuserer hjemmesiden deres primært på bruddstykker av historien som fremstiller den «hvite rase» som dominerende. I denne konteksten er det viktig å huske at det de velger å vise er valgt med omhu, de forsøker tilsynelatende å skjule logiske brister og andre historiske tilfeller som avfeier deres egen ideologi. Et eksempel er deres fremstilling av talen til Martin Luther King jr. med tittelen «I have a dream». De anklager King for plagiat og tyveri av andres verk, uten å se på den historiske konteksten; hvem som holdt talen, til hvem den ble holdt og målet med den. De forsøker istedenfor å underminere King ved å påstå at han har stjålet den fra hvite forfattere, som for eksempel William Shakespeare.

Nordisk Front setter også sterkt fokus på hets av jøder, da antisemittisme tilsynelatende er en stor del av deres ideologi. I eksempelet nevnt over beskylder de King for å ha en jødisk bakmann som tok seg av økonomien og hans forfatterskap. I tillegg til slike beskyldninger har de også en stor mangel på upartiske kilder.

Alt i alt er det flere eksempler som viser hvordan Nordisk Front bruker historiske fragmenter for å bygge under egen ideologi.  De har også en tendens til å ignorere deler av historien som viser feiltagelser i deres ideologi og endelige mål, altså en nasjonalsosialistisk stat basert på en sterk og karismatisk leder.

En god illustrasjon historiebruken som Nordisk Front og andre aktører foretar seg i møte med historien finner vi i modellen som blir presentert av Stugu. De bruker tilsynelatende historien som et redskap.

Denne viser hvordan historien kan bli vektlagt på en slik måte at enkelte skildringer av hendelser kommer gunstig ut, mens andre sider ikke på langt nær opplever like stor oppmerksomhet. Dette blir beskrevet som historiebruk og trenger ikke alltid å ha en nær slektskap til historien. “Historia har eit flertydig potensial, og det er bruken som avgjer kva potensiale som skal realiserast”(Stugu, 2016, s11)

Ulike skoler tar i bruk historiebegrepet på forskjellige måter, selv om enkelte virker mer legitime enn andre forteller Karlsson at det neppe er slik. Historie som en vitenskap blir av Karlsson beskrevet som bare en annen måte å møte historien på, men den fungerer ikke nødvendigvis bedre enn andre metoder. Når dette er sagt, kan enkelte historiemøter allikevel skape et bilde av fortiden som mange vil ta sterk avstand fra. Karlsson nevner også hvordan klimaet rundt historie, fortid og historiebruk har forandret seg i det akademiske og politiske rom i Sverige. Det ble gjort ved et skift omkring 90-tallet hvor nye begrep fra historiedidaktikken stadig fikk mer oppmerksomhet. Historiemøte, historieformidling og historiens funksjon ble nå viktige begreper som utdypet folkets forståelse av historie og fortid. (Karlsson, 2016, s35)

Ja, da bloggen har vi sett på hvordan forholdet mellom fortid, historie og historiebruk utspiller seg på den politiske og akademiske arena. Fortid er noe som faktisk har funnet sted, mens historien blir noe beveger seg nærmere det subjektive. Stugu skriver at historien “ikkje er nøytral og ufarleg.”(Stugu, 2016, s11) Historien og historiebruken blir det som majoriteten legger vekt på og som blir essensielt i et samfunn hvor retorikk spiller en viktig rolle. Eksempelet med Nordisk Front som bruker historie for å fremme sitt eget verdensbilde fungerer som en god illustrasjon på dette. Det sentrale blir at mens historien er en tolkning av fortiden blir historiebruken igjen en fortolkning av historien i seg selv. Sp4cef0rce out xx

Litteraturliste:

Karlsson, K, Historien är närvarande: Historiedidaktik som teori och tillämpning, Lund: Studentlitteratur AB, 2016.

Stugu, O.S, Historie i bruk, Oslo: 2016.

Nettsider:

Lund, Klas, «I have a dream», https://www.frihetskamp.net/en-nordisk-front/, (sist besøkt 31.08.2018).

Redaksjonen, «En nordisk front», https://www.frihetskamp.net/i-have-a-dream/, (sist besøkt 31.08.2018).