Nidarosdomen og nasjonbygging

Heia bloggen!

I uka her skal vi se på Nidarosdomen og hvilken rolle den har påvirket norsk nasjonalbygging. Det vi skal snakke om er hvordan enkeltmennesker har vært den del i gjennombygningen av Nidarosdomen som et eksempel på hvor stor rolle bygningen har i lokalsamfunnet og på nasjonalt nivå. I tillegg skal vi se på hvilken relasjonen domkirken har til kongemakten, når det kommer til kroning og så videre. Vi vil også se på andre aspekter om kirken, med fokus på hvordan den har påvirket Norges historie og kultur.

Nidarosdomen og nasjonfølelse.

I 1905, et år som er sammensveiset med norsk nasjonalfølelse og identitet, ble det vedtatt av Stortinget at Nidaros skulle bli restaurert og gjenoppbygget. Dette skulle skje i løpet av en vanskelig periode økonomisk sett og en tidsperiode på over kun 30 år. Norge som et nylig uavhengig land hadde ikke store midler til å bidra til en eventuell bygging av det nasjonalmonumentet som var Nidarosdomen. Dette ble dermed virkeliggjort med mye hjelp av landets befolkning, og donasjoner fra enkeltpersoner var en av grunnene til at et eventuelt bygningsarbeid ble suksessfullt. Både de velstående i samfunnet samt mennesker fra lavere sjikt bidro til dette prosjektet, og du har andre grupper av samfunnet man ikke nødvendigvis ville forventet bidro; det var en kvinnegruppe som samlet nok penger til et av de større glassmaleriene.

Et eksempel på dette, som godt underbygger hvor viktig Nidarosdomen må ha vært for mange enkeltmennesker i det Norge nå var «på egen hånd», er et som ble gjengitt ved Nidaros på ekskursjonen. (Kvande & Naastad, 2013, s.92) I løpet av turen innom Nidarosdomen fortalte guiden en historie om en lærer som samlet inn penger i lokalsamfunnet sitt, stedet dette hendte var langt nok unna Trondheim til at ingen av de menneskene som bidro til innsamlingen noen gang hadde vært i domkirken.

Hvor viktig Nidarosdomen var for den norske befolkningen og dets funksjon som et symbol på nasjonen ble illustrert gjennom dette. Norsk identitetsfølelse blir godt representert gjennom erindringer og forestillinger man ønsker av Nidaros, dens gjenoppreisning ved hjelp av folket blir dermed symboltungt. Olavsarven har tradisjonelt blitt brukt som retorikk innenfor nasjonsbyggingen og dermed er begge ideene viktige når det kommer til å forstå norsk identitet. Givergleden rundt dette fungerer som en pekepinn på hva som var viktig etter løsrivelsen fra Sverige.

Samisk og norsk identitet? 

Det samiske folk har bare nylig fått en ordentlig plass i Nidarosdomen; et alter med samisk utsmykning ble satt opp i katedralen på Samefolkets dag i 2017. Dette er en stor begivenhet, da samefolket tidligere ikke har vært representert i katedralen, i hvert fall ikke bevisst. En av glasskunstnerne som lagde glassmalerier til katedralen, som man blant annet kan se i Mariakapellet og Olavskapellet, hadde samisk bakgrunn og inkorporerte dette med bruk av sterke samiske farger. Katedralen fikk altså et samisk preg til seg, men dette forble anonymt.

Domen er den opprinnelige erkebiskopkirken i Norge, og kong Olav V, kong Harald og dronning Sonja har blitt signet i katedralen. Ettersom Nidarosdomen er et såpass stort og nesten tradisjonelt symbol for Norge, en nasjonalhelligdom, har det hatt stor betydning at det samiske folket, og dets kultur, har blitt utelatt fra katedralen. Domkirken har alltid flagget det samiske flagget side om side med det norske flagget for å markere at vi lever to folk sammen i dette landet. En kan argumentere for at dette ikke har særlig betydning når, inntil nylig, ett av disse folkene bare ble representert på utsiden av katedralen.

Nidarosdomen og begrepet nasjonsbygging går gjerne hånd i hånd. Den er et symbol på vår storhetstid under middelalderen; et symbol på Olav den Hellige, som skapte et norsk fellesskap ved å samle oss til ett folk. Ved å endelig inkludere det samiske folket og deres kultur i alt dette har vært en viktig begivenhet. Endelig kan samefolket føle de tilhører denne nasjonalhelligdommen, og kanskje en forsterket nasjonsfølelse kommer med dette; endelig er betydningen av flaggene som svaier side om side ikke bare en fasade, men det reflekterer noe av hva du vil møte på innsiden av Nidarosdomen.

Bruk av Nidarosdomen for politisk vinning

Et eksempel hentet fra en avisartikkel skrevet av stortingsrepresentantene Olemic Thommessen og Linda Hofstad Helleland fra Høyre i 2012 sier noe om hvordan befolkningens syn på Nidarosdomen er, og hvordan dette blir utnyttet i politikken. Med overskriften «Nidarosdomen er ingen vanlig sognekirke» vet vi fra første øyeblikk at det er snakk om noe særegent og viktig. Artikkelen ble skrevet på bakgrunn av uenigheter mellom høyre- og venstresiden rundt bevilgning av ressurser til restaureringen av Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.

Thommessen og Helleland beskriver Nidarosdomens betydning for folket, kulturen og ikke minst for kristendommens utvikling i Norge, samtidig som betydningen på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå legges til grunn. Nidarosdomen er et arkitektonisk mesterverk med flere symbolverdier forfatterne vet godt flertallet av leserne også er enige i. Nidarosdomen blir av Høyre brukt som en politisk agenda for å i større grad skape splittelse mellom folket og venstresiden. Det er også tydelig i beskrivelsen av Arbeiderpartiets syn på seremonier knyttet monarkiet og Domen. Man ser her at Høyre benytter seg av politisk-pedagogisk historiebruk for å legitimere sitt politiske ståsted samtidig som noe som kan oppfattes som en svertekampanje finner sted.

Avslutningsvis er det greit å påpeke de faktene som har allerede blitt nevnt. Nidarosdomen er et godt eksempel på hvordan en identitet blir skaptt gjennom et sted, om det så er et minnesmerke eller det kristne symbolet/monumentet Nidarosdomen faktisk er.  Således kan man legge tyngde på at det norske monarki blir signet i Nidarosdomen, og ikke nærmere Oslo, hovedstaden. Dette viser hvor sterkt dette stedet stiller i nasjonal sammenheng, og er en del av å skape norsk identitet, om den så skulle være samisk, eller kanskje heller primært norsk. Nidarosdomens historie relatert til norsk nasjonsbygging baserer seg også en del på Olavsarven, da dette er en representasjon av norsk identitet og norsk nasjonsbygging som har blitt brukt gjennom flere århundrer.

 

Litteratur:

https://snl.no/Nidarosdomen

Kvande, L. & Naastad, N. (2013) Hva skal vi med historie: Historiedidaktikk i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

https://www.adressa.no/meninger/kronikker/2017/02/06/Dette-er-noe-av-det-mest-betydningsfulle-som-har-skjedd-i-Nidarosdomen-p%C3%A5-mange-ti%C3%A5r-14164385.ece

https://www.adressa.no/meninger/kronikker/article3267275.ece

En kommentar om “Nidarosdomen og nasjonbygging

  1. En flott tekst, som får med seg mange interessante poenger. Liker spesielt godt hvordan dere inkluderer både det samiske aspektet, samt at dere anvender artikkelen fra Thommesen og Helleland som en tydelig indikasjon på Nidarosdomens betyding i Norge. Flott skrevet.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s