Historiebruk i populærkultur!

Ni hao bloggen!

I dette blogginnlegget skal vi se på ulike kommersielle representasjoner av historiske øyeblikk og settinger. Relevante begreper som blant annet nasjonsbygging og identitet fra tidligere uker skal trekkes inn, spørsmålet om hvorvidt forestillinger som blir representert i populærkulturen passer med historiske kilder blir drøftet. Vi har valgt å trekke inn filmene «The Patriot» og «Braveheart» samt spillet «Assassin’s Creed III». Det alle disse representasjonene har til felles er at de omhandler identitet og nasjonalfølelse. Videre er Mel Gibson sterkt involvert i begge filmene så en vektlegging av hans identitet som amerikansk statsborger blir naturlig. 

Filmen «The Patriot» handler om den amerikanske uavhengighetskrigen. Her har vi flere sentrale begreper som kan diskuteres, blant annet nasjonsbygging og myter. Mel Gibsons rolle som Benjamin Martin er ikke basert på bare en, men to ulike personer under krigen. Det kan således argumenteres for at rollen hans er en mytifisering av begge personene, Francis Marion og Andrew Pickens, som på en nesten erketypisk amerikansk måte tar hevn etter at de får livene sine ødelagt av onde krefter.

Videre er filmen også en film som bruker historie for å virkelig konsolidere amerikansk identitet, og fremviser at den amerikanske nasjonen er bygget på blodet og livene til amerikanske soldater. Dette er mer eller mindre velkjente strofer man ofte ser i det amerikanske nyhetsbildet i dag, eller i hvert fall hos de mange amerikanerne som kaller seg patrioter. Slutten av filmen i seg selv er også et godt eksempel på den amerikanske nasjonsfølelsen; det amerikanske flagget som blir brukt som en motivasjon for de amerikanske troppene til å returnere til slagmarken av Gibson er en virkelig nasjonalistisk, eller patriotisk, bruk av amerikansk kulturidentitet.

Det kan argumenteres for at filmen blir brukt av Gibson på en kommersiell og pengesøkende måte, men ut i fra det jeg vet om Gibson virker det som om han ser på seg selv som en real patriot. Jeg vil derfor tro at det ikke nødvendigvis for hans del kun er profitten han ser etter, men også den driven og interessen en slik film skaper for den amerikanske nasjonsbyggingen og deres kamp mot britene for deres uavhengighet. Ikke nødvendigvis bare for spenningens skyld, men også for sånne som oss som gjerne vil se etter historiske feil og fakta.

«The Patriot» er ikke den eneste patriotiske filmen Mel Gibson har vært en del av heller, en annen av hans mest populære filmer «Braveheart» har patriotisme som et sentralt tema. Handlingen «Braveheart» foregår i Skottland på slutten av 1200-tallet, og er basert rundt den første skotske uavhengighetskrigen, en setting veldig lik den i «The Patriot».

Denne filmen spiller veldig på det sentimentale aspektet rundt en slik konflikt, med et spesielt fokus på frihet. Noe som effektivt gjør at vi heier på hovedpersonen og hans kamp, og gjør skikkelsen Gibson spiller (William Wallace) til en heltefigur for skotsk uavhengighet. Denne filmen spiller derfor veldig inn på hva mange skotter føler angående deres tid under England, og gjør det slik at andre som ser filmen blir sympatiske for skottene.

«Braveheart» er en film som har klart å balansere både finansiell suksess samt et patriotisk/politisk budskap. Filmen er et godt eksempel på hvordan historie ofte blir brukt i store actionfilmer, med en del historiske friheter gitt når det kommer til hvor nøyaktig filmen er. Men også hvordan den har klart å få fram de mulige følelsene av de som levde i den tidsperioden. For de fleste som ser filmen vil de ikke se de detaljene som er historiske feil, men de vil få en forståelse av hvordan situasjonen var for menneskene som levde under hendelsene i filmen.

Som nevnt tidligere har kanskje ikke filmen «The Patriot» intensjonelt brukt kommersiell historiebruk, men dette ser vi godt i handlingen bak «Assassins Creed III». Spillet er femte installasjon i franchisen og handlingen er satt i Amerika under den amerikanske uavhengighetskrigen. Plottet følger Connor, eller Ratonhnhaké:ton som han egentlig heter, en del av det amerikanske urfolket og en assassin for “the colonial brotherhood”.

Fremstillingen av den amerikanske uavhengighetskrigen i spillet er selvfølgelig gjort veldig kommersielt, men samtidig er det viktig å legge merke til at spillet ved visse anledninger viser en mer realistisk side av historien. Et eksempel på dette vil være dets fremstilling av Bostonmassakren, hvor vi ser at hendelsen er, dog fortsatt forferdelig, ikke like grusom som navnet skal ha det til, men heller en protest som gikk ganske skeis.

Spillet viser Connor som ikke står ovenfor krigen alle andre kjemper, men krigen mellom the Templars og the Assassins, hvilket fører til at hans fiender vil stå på begge sider av krigen. Et eksempel på dette er Charles Lee, som vi kjenner som general for koloniene under krigen, men i spillet er han faktisk en av the Templars, altså en skurk. Så samtidig som spillet i seg selv godt viser den amerikanske nasjonsfølelsen med den kjente historien om deres kamp for frihet, ser vi her også dets kommersielle historiebruk, hvor det vrir om på personer og deres historie for å få med historie, men samtidig appellere til dets målgruppe.

Enkelte friheter blir muligens tatt for å ligne mer på en aktørs egen forestilling, hvorvidt dette er for økonomisk vinning er ofte vanskelig å uttale seg om. Gibson med sine representasjoner kan si mer om hans forestilling enn et rent ønske om kommersiell suksess, men basert på at film er en milliardindustri blir en slik konklusjon problematisk. Det samme gjelder spillindustrien, representasjoner innenfor et medium med stort fokus på økonomisk gevinst vil føre til en strategisk bruk av forestillinger, identiteter og retorikk. Mottakerens engasjement og at denne er villig til å betale er essensielt for at det hele skal fungere i praksis uten store tap, dermed blir et idealistisk syn på denne typen historiebruk vanskelig å rettferdiggjøre. Likevel er det heller ikke uproblematisk å si at historisk korrekthet alltid kommer i andre rekke når det handler om kommersiell historiebruk.


Kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/Bostonmassakren

En kommentar om “Historiebruk i populærkultur!

  1. Dere skriver til en viss grad en grei tekst. Dere har med flere gode punkt, og redegjør godt for de ulike filmene og spillet dere har valgt dere. Drøftingen dere er forholdsvis svak, og det er ikke trukket inn særlig mange andre punker som vi har gått igjennom i dette emnet. Jeg skulle derfor gjerne ha likt å sett en sterkere drøftingsdel, og ikke stort sett gjengivelse av fagkunnskap. Likevel er det interessant å lese hvordan dere tolker framstillingen av helteskikkelser, spesielt i filmen Patrioten.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s