Stiklestad

Hei bloggen!

I uka her skal vi snakke om turen vår til Stiklestad, spesielt som et eksempel på historieanalyse med fokus på begrep som minne, sted og identitet. Vi bestemte oss for å fokusere på to steder spesielt, altså Olavstøtten og dets bruk i politikk og rolle som norsk symbol. Og Stiklestadir, og dets rolle som en lære bort hvordan Norgemenn levde før.

Med tanke på Stiklestads rolle i Norsk historie, og hvordan lokasjonen har blitt brukt gjennom årene for å fortelle forskjellige historier fra forskjellige perspektiv ble samtalen om Olavstøtten noe vi følte måtte være med i denne bloggen. Spesielt med tanke på alt omtalen den har fått angående bautasteinen som ligger begravd på den samme høyden.

Stiklestadir, selv om den ikke har hatt like my kontroversielle samtale om seg, er et fantastisk eksempel på hvordan vi kan lærer om fortiden. Med andre måter å lære på en å lese en bok eller høre på en forelesning.

Et av de stedene jeg følte var en større del av selve «touren» Stiklestad var Olavsstøtten. I seg selv er støtten et monument med enorm betydning sett fra et historisk perspektiv. På flere måter har det blitt et symbol på Norge. Dets betydning og representasjon som et nasjonalt monument, og ikke minst symbol på norsk identitet, har historisk sett vært av stor verdi.

Sånn sett kan monumentet også bli brukt politisk, noe vi finner masse eksempler på bare det siste århundret. Ikke bare har det blitt brukt som et formanende eksempel på at man må opprettholde det norske fellesskap i både norsk og europeisk sammenheng, men også for kristendommen i seg selv. Olavsstøtten i sin «reneste» form er jo ment for å minnes Olav den Hellige, en kristen helgen, og er således et eksempel på norsk kristelig identitet og gjør at Norge blir en del av det kristne internasjonale fellesskapet. Videre, i en litt annen sammenheng, har Olavsstøtten også blitt brukt av Nasjonal Samling for å fremme norsk martyridentitet og arisk uselviskhet; altså nazistisk propaganda.

Eksemplene over viser hvordan det som regel er samtidas politiske landskap og holdninger som ofte avgjør hva et monument som Olavsstøtten skal representere. Det er flere ulike aktører som tillegger stedet det de selv mener er en riktig framvisning av dets verdi og symbolikk. I seg selv er dette en heller forståelig ting, og det bidrar nok til at et slikt monument fortsetter å bli husket i seg selv og er en del av det kollektive minnet til for eksempel nasjonen Norge. I dag er jo Olavsstøtten en del av en større institusjon hvis oppgave er å formidle om flere ulike aspekter, ikke bare om Olavsstøtten, men også om andre deler av Norges historie. Med andre ord kan det argumenteres for at Olavsstøtten har, etter å ha vært et symbol for et så vidt spekter av ulike aktører, nå blitt en utdannende aktør.

Stiklestadir er en middelaldergård på området, og består av et langhus, et gjesteloft og et tun eller marked utenfor. Det to etasjes laftede gjesteloftet skal være fra kristen middelalder, og denne typen bygg er typisk for denne perioden. Langhuset derimot, er ment til å være fra vikingtid eller overgangen fra vikingtid til middelalder. Bygget er 36 meter langt og består av en boligdel og en gildehall. Guiden vår påpekte at vanligvis ville nok de fleste også hatt en del av langhuset dedikert til husdyrene, men dette hadde de ikke i dette langhuset.

Et viktig aspekt ved Stiklestadir er konstruksjonen av byggene i gårdstunet. Her er alt bygd som det ville blitt gjort på tiden byggene skal være fra, og det blir også brukt tidsriktig verktøy. Det samme gjelder dekoreringen og innredningen av byggene. Alt av utskjæringer i og rundt langhuset er kopier av faktiske arkeologiske funn fra denne tiden, og innredningen i langhuset er hvordan man antar at et langhus ville sett ut i denne overgangsperioden fra vikingtid til middelalder.

Levende formidling står sentralt hos Stiklestad, og middelaldergården Stiklestadir er intet unntak. Gjesteloftet har stort fokus på å fortelle om tiden etter kong Olav falt, miraklene som tok sted, og hva som skjedde i årene etter med bygging av Nidaros, pilgrimsvandringer og mer. Her får du historiene servert med mat fra middelaldertiden. De har også et større “event” på gjesteloftet; en stor middag hvor vertene snakker om at Håkon Håkonsson er kronet til konge, og dette er fryktelig stas. Langhuset har mye formidling via leirskoler og andre tilbud for skolebarn, hvor de ofte får bo i langhuset og leve som de gjorde i vikingtiden. Også her får man oppleve måltid fra den tiden. Det er vikinggilder, vikingtevlig, barn kan få leke ut slaget på Stiklestad, det er bueskyting, øksekasting og mye mer.

Som sett ovenfor ser man at Stiklestad har en sterk historie som blir holdt vedlike spesielt gjennom formidling på stedet. Måten stedet og aktører opprettholder visuell-, materiell-, og prosessautentisitet kommer godt gjennom og er en svært viktig faktor for den historiske opplevelsen hos besøkende. Dette er kanskje tydeligst gjennom gjenoppføringen av Stiklastadir, der alt skal framstilles så autentisk som mulig samtidig som ulike bygningskrav blir opprettholdt (Christensen, 2011).

Stiklestad har flere kunnskaps- og opplevelsesverdier. På kunnskapen sin side innehar Stiklestad blant annet bygningshistorisk, teknikkhistorisk, arkitekturhistorisk, samfunnshistorisk og personalhistorisk verdi som kommer godt frem gjennom dokumentering, historien og byggene i seg selv. På opplevelsen sin side har Stiklestad blant annet arkitektonisk, estetisk, nysgjerrighetsskapende og identitetsskapende verdi samt symbolverdi (Riksantikvaren, u.å.). Disse verdiene blir i tillegg tydeligere forsterket ved stedliggjøringen når man befinner seg på stedet, og den symbolske verdien blir mer fremtredende grunnet dette. Dette er nok en av faktorene som påvirker menneskers valg om å reise nettopp hit, da opplevelsen vil føles sterkere og følelsen av identitet og minne mer fremtredende. Disse verdiene har en gjensidig samhandling som både utgjør og er utfallet av den kollektive erindringen og identiteten skapt av Stiklestad som sted.

Stiklestad og dets bygninger får dermed en viktig plass innenfor norsk kultur. Det er som følge av at det blir svært hensiktsmessig å ha nasjon og religion som bakgrunn i møte med stedet. Olav den hellige og hans gjerninger er omdiskuterte, men betydningen som symbol innenfor norsk kultur er essensiell. Stiklestads viktighet for norsk identitet og nasjonalfølelse for både tidligere og fremtidige generasjoner fører til en forsterket kollektiv identitet.

Spørsmålet blir dermed ikke ektheten bak hver enkelt hendelse og utsagn, men heller hvordan det hele har fungert som et symbol for menneskene som har tatt det i bruk. Det blir en ide som gjerne kan formes etter hva slags kamp en ønsker å utkjempe, som nevnt ovenfor.  Hendelsesforløpet faller i andre rekke ovenfor symbolikken og viktigheten stedet har for norsk nasjonsbygging. Subjektiviteten og muligheten ved å tillegge stedet en ønsket vinkling har tiltrukket seg mange aktører med vidt forskjellige motiv. Bygningene og monumentene underbygger dette og åpner for en refleksjon omkring egen identitet i et historisk perspektiv. Stiklestad er ikke kun et geografisk område, men et symbol som står sentralt i moderne og historisk retorikk. 

Litteratur

Christensen, A. L. (2011). Kunsten å bevare. Oslo: Pax Forlag

Riksantikvaren. (u.å.). Verdisetting og verdivekting av kulturminner. Hentet fra https://www.oppland.no/Handlers/fh.ashx?MId1=265&FilId=689

Stiklestad (u.å.). Gjesteloftet. Hentet fra https://stiklestad.no/opplevelser/stiklastadir/gjesteloftet/ 

Stiklestad (u.å.). Langhuset. Hentet fra https://stiklestad.no/opplevelser/stiklastadir/middelaldergarden/