Minner – et innsyn i monumenter, minnesmerker og minnesteders betydning for skapningen av identitet

Hei, velkommen til vår blogg om steder, minner og identiteter i en historiedidaktisk kontekst!

Noen begreper er viktige å få fastsatt før vi går videre på noe annet. Vi skiller gjerne mellom minnesteder, minnesmerker og monumenter. Noe som kan være greit å huske er at alle monumenter er en form for et minnesmerke, men ikke alle minnesmerker er et monument.

Et minnested kan være et fysisk eller et virtuelt sted som har tilknytning til et minne. Det kan være snakk om både individuelle og kollektive minner. Et eksempel på dette kan for eksempel være Stiklestad på kollektivt minnenivå, der de fleste har minner og/eller forestillinger knyttet til det fysiske stedet.

Et minnesmerke er en markering på en hendelse som har hatt betydning på individuelt-, lokalt-, og/eller nasjonalt nivå. Et minnesmerke er noe som ofte blir oppført etter en tragisk hendelse, og kan fungere som et slags «gravsted» der mennesker kan komme for å sørge. Eksempler på dette er de mange minnesmerkene som har blitt oppført etter 22. juli, og for eksempel nedlegging av blomster og lys på steder som har endt med dødsfall.

Et monument er i motsetning til et minnesmerke mer en markør på noe en er stolt over. Dette kan være et minnesmerke på den måten at hendelsen kanskje har fått et tragisk utfall, men har likevel ført til noe positivt som en i senere tid vil feire og være stolt over (Stugu, 2016).

22.juli 2011 er en dag som har inn preget i norsk historie som en av Norges største tragedier, og rundt om i Norge finner man minnesmerker om hva som skjedde på Utøya. Her i Trondheim er dette minnesmerket «Terra incognita» (ukjent jord) og ligger i Tordenskjoldparken ved vår frues kirke, og er et hel-hvitt parkområde med et vannbasseng med 77 lys, som representerer de 77 menneskene som mistet livet på Utøya.

Vi ser gjennom disse minnesmerkene rundt omkring i Norge hvordan denne hendelsen påvirket Norge som land, hvordan hendelsen og de angående minnesmerkene har blitt en del av Norsk identitet. Her i Trondheim var samfunnet en aktiv del av prosessen om hvordan minnesmerket skulle bli laget, både lokasjon og design. Flere av disse minnesmerkene har også fått mye omtale, med uenigheter om hvordan/hvor de skal bli laget. Selv om de er uenigheter om noen av disse minnesmerkene, er de i kort tid blitt en del av norsk identitet og kultur. En god sammenligning er 9/11, og minnesmerke i New York, der en enkelt hendelse og resulterende minnesmerke har blitt veldig sentral i en nasjonal identitet. Disse type minnesmerker fungerer med å binde mennesker sammen rundt en enkelt hendelse, ofte tragisk, og hjelper ved å minne om felles historie. 

Tordenskjold var en person man i dag forbinder med stolthet. Videre var han også en mann som oppfattet seg selv som norsk. Dette kombinert med en kanskje stereotypisk tanke om trønderes kulturelle stolthet gjør at det ikke overrasker at det er reist en statue til hans minne i sentrum av Trondheim. På mange måter kan man si at han ble en norsk folkehelt på grunn av sin oppførsel og holdninger, noe som så klart vil være noe man forbinder med ens eget hjemsted.

 

Således vil man kunne argumentere for at Tordenskjold bygger opp på en trøndersk identitet. Hans historie, en i utgangspunktet relativt ubetydelig person som klarer å vokse seg fram til å bli en av de mest anerkjente og velkjente norske historiske personer, vil være noe man forbinder seg med også den dag i dag; bare se på den amerikanske drømmen!

Samtidig vil man også kunne diskutere historiebruken som kommer med Tordenskjold. Han var en god taktiker, og ikke minst en frekk en, men samtidig var han også en frekk, arrogant og voldelig person. Han var faktisk en såpass voldelig person at vi har skriftlige kilder på en sekretær som sa opp jobben sin på grunn av slag og spark fra den velkjente offiseren.

Historien til Tordenskjold er jo preget av hans handlinger som gjorde han til en krigshelt. Det i seg selv er ikke nødvendigvis noe negativt, men samtidig har han en annen side ved seg som ofte ikke blir nevnt. Allikevel blir hans mest positive sider brakt fram, fordi han tross alt blir assosiert med norsk stolthet. Den statuen vi tok bilde av til denne oppgaven kan argumenteres for er mer en hyllest til byen Tordenskjold ble født i, enn selve Tordenskjold. Allikevel skaper det en felles identitet om Trondheim, Tordenskjolds statue og opprinnelse viser at byen tross alt ikke bare lager bra fotballag, men også sjøoffiserer av et helt eget kaliber.

Hvordan underbygger de to den norske identiteten, og er det forskjellige aspekter de tjener? Stugu fortalte at identiteten skapes i fellesskapet og dermed blir noe som deles, men minnestedene kan likevel bety forskjellig for hver enkelt.

Utøya minnesmerket og debatten rundt det forteller om et bilde av det norske og hvordan vi håndterer en tragedie, hvis offer er mennesker som deler den norske identitet med oss. Tordenskiold statuen er muligens ikke noe de aller fleste tenker på når de reflekterer rundt egen identitet i historisk sammenheng, men statuen står som en representasjon for den delen av den norske arven en er stolt av. Det blir likevel feil å uttale seg om hva de forskjellige stedene betyr for forskjellige mennesker ettersom minne er “i utgangspunktet ein individuell mental prosess.” (Stugu, 2016, s.24)

Den ene hendelsen er friskt i minnet hos befolkningen, mens det neppe finnes noen som kan tenkte tilbake på Tordenskjold på samme måte. De to blir dermed svært forskjellige minnesteder, men har vær sin funksjon i den norske forestillingen. Kvande og Naastad skriver at den store norske fortelling har gått fra å være en historie om helter til å omhandle hverdagsmennesker. (2013, s.91) Dette passer godt med de to forskjellige stedene vi har valgt, og viser utviklingen mot en annen type nasjonalfortelling.

For å avslutte kan vi da si at begge våre eksempler er en del av vår identitet, men det ene kanskje hakket mer aktuelt for dagens samfunn enn det andre. Monumentet reist for Tordenskjold var nok mer aktuelt, og identitets-byggende, på den tiden det ble reist, men det er en del av Trondheims historie og vil kanskje derfor alltid høre litt med dere trønderes identitetsfølelse. 22. juli minnesmerket ved vår frues kirke derimot, minner oss om en nyere tragedie og sorgen som fulgte med den, men også hvordan vi som det norske folk håndterer en slik tragedie og står sterke sammen. Som vi skrev over, er disse to eksemplene kanskje prakt-eksempler på utviklingen vår av en ny nasjonalfortelling, som i stedet for helter og kjente individer, heller vil ha oss, det norske folk, i sentrum.  

 

Litteratur:

https://snl.no/Peter_Wessel_Tordenskiold

https://snl.no/terrorangrepene_i_Norge_22._juli_2011

https://historienet.no/kultur/kulturpersonligheter/tordenskjold-var-marinens-frekkeste-helt

Karlsson, K, Historien är närvarande: Historiedidaktik som teori och tillämpning, Lund: Studentlitteratur AB, 2016.

Kvande, L. & Naastad, N. (2013) Hva skal vi med historie: Historiedidaktikk i toeri og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Stugu, O.S, Historie i bruk, Oslo: 2016.