Historiebevissthet, identitet og andre ablegøyer

Hola amigos!

I dag snakker vi med nordlendingen Nora, et ærverdig og det nyeste medlemmet av Sp4cef0rce. Siden oppgaven i dag handler om identitet og historiebevissthet tenkte vi at det kunne bli interessant å få høre litt mer om norsk identitet, og da gjerne nordnorsk identitet! Vi skal nok også få smettet inn noen flere eksempler i løpet av teksten, men vi tenkte at et litt mer personlig touch på bloggen hadde vært koselig.

Men først skal vi forklare litt begreper for folket!

Karlsson skildrer to ulike syn rundt identitet, kultur og etnisitet. På den ene siden finnes et perspektiv hvor det hele karakteriseres som en uforanderlig del av personligheten, mens det andre perspektivet tar utgangspunkt i at identitet er noe som kan skapes, forandres og som får mening gjennom sosiale relasjoner. Den førstnevnte ideen er navngitt essensialisme og den andre konstruktivisme. (Karlsson, 2016, s.196). Stugu velger derimot ikke å trekke inn disse to perspektivene i sin skildring av begrepet om identitet rotet i historien, men forteller at  “Mange vil mene at primæridentiteten en får gjennom den første sosialiseringen vil være til stede gjennom hele livet.” De første årene står dermed sterkt hos Stugu og som følge av dette blir ikke identiteten uforanderlig, men heller ikke noe som er enkelt å gjøre drastiske grep omkring. Det mest sentrale her blir at det skjer i et fellesskap, som bidrar sterkt til dannelse av identiteten.  (Stugu, 2016, s.37) 

Derfor spør vi Nora om hvor denne sterke identitetsfølelsen kommer fra. Hun forteller at det fort kan ha noe med styreformen i Norge å gjøre. Det er «søringene» nede i Oslo som styrer det «store nord», og har for eksempel bestemt at Finnmark skal slås sammen med Troms. Dette har blitt en spennende debatt, både for dagens media, regjeringen, men samtidig kan det anses som en også tragisk debatt for spesielt finnmarkingene selv.  Videre skal Nora få beskrive hennes tanker spesielt rundt identitetsfølelse, og hva som fremkaller denne hos Nora.

Kanskje en av grunnene til denne rivaliseringen mellom Nord-Norge og Sør-Norge er hvordan landet har blitt styrt opp gjennom årene. Flere føler det som urettferdig at noen skal sitte i Oslo og bestemme hvordan ting skal være i nord, uten å ha en anelse om avstander og hvordan ting bør løses der på en best mulig måte. Dette ses godt i sammenheng med tvangssammenslåingen av Tromsø og Finnmark, der Finnmark nekter å godta dette og mener dette er urimelig nettopp med tanke på disse avstandene.

Fordommene blant «søringer» og nordlendinger er kanskje noe som har oppstått som følge av lite kunnskaper om hverandre grunnet rivaliseringen. Nordlendinger som blir sinte på «søringer» finner gjerne noen «kjennetegn», og ilegger disse en negativ klang og det samme gjelder «søringer» om nordlendinger. Selv kjenner jeg på fordommene godt av og til, men tar meg ikke nødvendigvis nær av det. Når jeg sier hvor jeg kommer fra, en liten by kalt Mosjøen i Nord-Norge, har ingen hørt om denne byen og ser på meg automatisk som en nord-norsk bygdetulling. Jeg har som regel ingen problemer med fordommer, men dette er kanskje det som irriterer meg mest. Jeg er ingen «bygdetulling» som drikker hjemmebrent hver helg, går med jaktklær året rundt, «ranter» på Facebook om hvor idiotisk politiet er for at de faktisk bruker ressurser på å hindre og straffe noe ulovlig som snøscooterkjøring utenfor merkede løyper, mens jeg drikker karsk. Jeg bruker selv ofte fordommene som en unnskyldning for å legitimere ting jeg liker og gjør, selv om det ikke inngår i nordnorske fordommer. Jeg liker tørrfisk, ullgensere og banne om jeg føler et behov for det, osv. Jeg liker ikke dette nødvendigvis fordi jeg er nordlending, men mange antar gjerne det.

Som Nora forklarte ovenfor har nordlendinger en viss samlet identitet som ofte også sees på som stereotyper, ofte på en negativ måte. Det er en stedsidentitet som kobler seg til det å være nordlending, og søringer ser på dem kanskje som «mindre raffinerte», med veldig spesifikke ting og væremåter som viser hvem de er. Historisk sett er nordlendinger ofte omtalt på en negativ måte, og dette kan fort være noe som henger igjen. Som Nora beskriver har hun nesten en flytende, eller dynamisk, identitet som forandrer seg basert på hvem hun forholder seg til i en gitt sosial situasjon. Dette er også noe hun har et bevisst forhold til. Vi følte at dette er et godt eksempel på hvordan historiebevissthet, eller historie generelt, har en funksjon for egen identitetsdannelse, da flere århundrer med negative stereotyper har formet nordmenns flest sitt inntrykk av nordlendinger.

Det er selvfølgelig mange andre eksempler om hvordan historie former identitet, på personlig, nasjonal eller internasjonalt nivå. Et kort eksempel på det Nasjonale nivået er trenger vi ikke å se lengre enn det norske Oljeeventyret. Fra lille juleaften 1969 og fram til i dag har vi sett hvordan funnet av olje har formet norsk økonomi, politikk og kultur, alle ting som er essensielle for norsk identitet. Med økt egenkapital kunne folk flest leve en rikere og mer luksuriøs livsstil, noe vi ser har blitt et av kjennetegnene på Norge. Vi ser at mange (og ikke bare nordmenn selv) tenker på spesielle ting når det er snakk om Norge: brunost, ski og selvfølgelig olje.

Vi kan altså se at det er en sammenheng mellom historiebevisshet og identitet, til tross for Karlsson og Stugus motstridende tanker rundt nøyaktig hvordan disse to henger sammen. Selv om det kanskje er vanskelig å sette fingeren på om Noras eksempel passer best med Karlsson eller Stugus teorier, blir det likevel veldig tydelig at Noras historiebevissthet har en klar sammenheng med hennes identitetsfølelse når det gjelder Nord-Norge og det å være nordlending. Eksempelet om det norske oljeeventyret står også like sterkt i sammenhengen mellom historiebevissthet og identitet, men her er det viktig å merke seg at det er en nasjonal identitet det er snakk om, ikke identiteten til individet.

Litteratur:

https://www.nrk.no/finnmark/xl/fordomte-nordlendinger.-og-soringer.-og-bergensere.-1.13719154

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24292/KULH4990x-xMasteroppgavexixkulturhistorie.pdf?sequence=1

Karlsson, K, Historien är närvarande: Historiedidaktik som teori och tillämpning, Lund: Studentlitteratur AB, 2016.

Stugu, O.S, Historie i bruk, Oslo: 2016.

En kommentar om “Historiebevissthet, identitet og andre ablegøyer

  1. Teksten deres er forholdsvis grei. Dere går inn på en rekke ulike perspektiver. Jeg skulle gjerne likt å sett litt mer tydelig definering av de ulike begrepene. Dere er innom enkelte deler, uten at det kommer helt tydelig fram hva de ulike begrepene betyr. Eksemplet deres er interessant, og tar i aller høyeste grad opp noe som er aktuelt, samtidig som det er formet av historien.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s