Fortellinger, forestillinger og andre dublerier

Hola amigos!

Denne uken skal vi fortelle DEG litt om fortellinger og ikke minst forestillinger og også bygge litt videre på historiebruk! Vi skal også klare å bruke noen snasne dagsaktuelle eksempler på hva det er vi snakker om, så det er bare å glede seg til å lese det vi har å komme med!

Forestillinger og fortellinger er en del av det å forstå kulturelle prosesser gjennom århundrene. Men for å forstå hvordan de fungerer som en del av disse prosessene, må man også forstå hva de enkelte begrepene innebærer.

Stugu beskriver forestillinger som en mental prosess. Det er en abstrakt tanke, idé, fantasi eller en historie sett i fra ens eget subjektive sted og kan sees på som den realitet en som enkeltperson kan se og forstå verden på. Disse forestillingene blir som regel projisert eller vist fram i en fortelling.

En fortelling er en visuell eller språklig fremstilling av en forestilling, som kan være både fiktiv eller er en faktisk realitet. Man formidler altså ens subjektive, mentale bilde; altså en forestilling. På bakgrunn av dette vil fortellinger aldri forholde seg helt objektive. De er også gjerne satt opp på en slik måte at poenget eller moralen i fortellingen kommer til sist, og utelater en eller flere deler av selve forestillingen. Med andre ord forsvinner ulike deler av det forestillingen i utgangspunktet skulle formidle. Man kan derfor kanskje få et bedre bilde av personen som lagde fortellingen, og tiden vedkommende levde i, enn den moralen eller det poenget som fortellingen faktisk forsøker å formidle.

Når det kommer til fortelling i det offentlige rom, er det få som har like stor rolle som lærere og forelesere. Ikke bare skal de formidle kunnskap til en ny generasjon, de skal også gjøre dette både spennende og forståelig. Vi ser derfor at bruk av pedagogisk-historie fortelling er viktig, spesielt i fag som ofte er sett på som tunge eller kjedelige av elever flest. Spesielt i norsk skolevesen har det blitt mer vanlig å bruke fortellerredskap som film eller tv for å lære bort pensum, og mer fokus har blitt satt på spennende undervisning generelt.

I et lærer-elev forhold ser vi viktigheten av fortellerevnen til lærere, ettersom de skal lære bort bestemt kunnskap, og ikke bare personlige syn eller meninger. For eksempel; hvordan skal en lærer i historie fortelle om andre verdenskrig? Skal de dele opp klassen og la de lære selv hva de syns er viktigst? Eller skal læreren holde seg strengt til pensum og bare gi informasjon i lange forelesninger?

En lærer er ofte vurdert ut ifra deres egenskap til å formidle kunnskap, altså hvor god de er til å fortelle pensumet til elevene, og deres evne til å gi elevene en forestilling av verden som passer godt med det reelle verdensbildet.

Et dagsaktuelt eksempel på forestilling og fortelling blir representert i en artikkel NRK publiserte ved navn Uten Ansikt. Denne er relevant som følge av at den står i kontrast med forestilling om et godt fengselssystem.

Majoriteten sitter muligens med en forestilling av hvordan Norge behandler sine lovbrytere. Dette er et bilde en har fått igjennom blant annet skolegang, media og sammenligning. Stugu forteller at enkeltpersoners minne ofte innehar en lik kontekst og grunnet dette kan enkelte fellestrekk fremstå slik at minnet deres samsvarer delvis (Stugu, 2016, s.26). De fleste ville nok derfor fortalt om et system hvor rehabilitering er i sentrum, men nylig ble ny fremstilling representert gjennom media. Dette ble gjort gjennom en kanal som muligens har stort ansvar for det kollektive minnet, nemlig den norske statskanalen.

Historien de skildrer er en årrekke med de mest marginaliserte og farligste forbryterne som har utviklet sterke varige men etter lange perioder med isolasjon. Norges nasjonale menneskerettsinstitusjon beskrev det nylig slik “Det bør opprettes en nasjonal, forsterket fellesskapsavdeling for innsatte som ellers sitter isolert over lang tid med omfattende funksjonsfall, realitetsbrist og aggresjon som følge av dette.” (https://www.nrk.no/dokumentar/xl/uten-ansikt-1.14005152) Spekulasjon om hvilket bilde som fremstår mest korrekt blir dermed vanskelig ettersom de to står i kontrast med hverandre; fortellingen her påvirker forestillingen til de som blir introdusert til det nye perspektivet.

Et tredje eksempel på noe som har veldig ulike forestillinger rundt seg, er synet på homofili. Fortellinger og forestillinger om homofili har endret seg drastisk de siste tiårene i store deler av samfunnet- fra å være forbudt til å være noe man bør omfavne. Kunnskap og forestillinger om homofili er noe man oppnår gjennom fortellinger, historie, media og samfunnet rundt seg. I flere religioner blant annet blir homofili gjerne videreformidlet som en synd basert på religiøse fortellinger, og sier videre at disse burde straffes. Dette skaper da en videre en forestilling om at dette nettopp er en synd, og homofile blir da sett ned på, diskriminert, forfulgt og lignende.

Man kan kanskje skille mellom to hovedtyper for videreformidling av homofili: bruk av vitenskapelig og ideologisk historiebruk. På den ene siden baserer den vitenskapelige siden seg på evolusjonen som fortellinger, og forsøker å forklare homofili som noe naturlig man finner i dyreriket (Søderlind, 2006). På den andre siden, den ideologiske siden, baseres videreformidlingen av homofili på blant annet religiøse fortellinger som noe unaturlig som strider mot Guds vilje. Den ideologiske siden kan skape forestillinger som bygger på etikk og moral, mens den vitenskapelige kanskje er med på å skape et litt mer «likegyldig» syn på temaet.

Det et tydelig at en ikke vil «misforstås» i forestillingene om homofili i dagens samfunn. Nå til dags er det heller sett ned på å ikke vise solidaritet med homofile. Hvor viktig dette er kommer godt fram i NTNUs valg om å ikke flagge med regnbueflagget under Pride. Bare tre timer etter at de gikk ut med begrunnelsen de sto sterkt fast ved, gjorde de en helomvending ettersom avgjørelsen mottok negativ oppmerksomhet (Kringstad, 2018).

Som vi kan se, er samspillet mellom forestillinger og fortellinger viktig og det er mange måter å utnytte dette på. Enten man utnytter det til noe godt, som for eksempel i undervisningssammenheng, eller om det blir utnyttet til noe vondt, som den ideologiske siden i homofili-saken. Det vil også være verdt å huske at det ikke bare er forestillingen som påvirker fortellingen, men at det også kan gå motsatt vei, hvilket eksempelet vårt med behandlingen av forbrytere demonstrerer veldig godt. 

Litteratur:

Kringstad, K. (2018, 13. september). NTNU har snudd: Skal likevel heise regnbueflagget under Pride. Hentet fra https://www.nrk.no/trondelag/ntnu-har-snudd_-skal-likevel-heise-regnbueflagget-under-pride-1.14206735

Søderlind, D. (2006). Homofile dyr skaper strid. Hentet fra https://forskning.no/dyreverden-seksualitet/2008/02/homofile-dyr-skaper-strid

Olin, M. & Høgset, K. (2018) Uten Ansikt. Hentet fra https://www.nrk.no/dokumentar/xl/uten-ansikt-1.14005152